Ola Dybwad-Olsen – Lyns elegante måltyv og gullalderens frontfigur
En lojal klubbmann og et evig fotballhjerte for Lyn
Ola Dybwad-Olsen er for mange selve symbolet på Lyns gullalder. Med 285 obligatoriske kamper og 175 mål for klubben (registrert av LynHistorie.no) er han både Lyns mestscorende og mestspillende spiller gjennom tidene. Han var en elegant, klok og målfarlig spiss – en fotballintelligent lederfigur som satte standarden for profesjonalitet i en tid da norsk fotball fortsatt var preget av amatøridealer.
Han debuterte på A-laget som 18-åring i 1964 mot Larvik Turn, og i løpet av femten år i rødt og hvitt ble han en klubblegende. Dybwad-Olsen var en spiller som alltid tenkte ett trekk foran; en spiss med evne til å lese spillet, time løpene og avslutte med presisjon.
En del av gullalderen
På 1960-tallet var Lyn blant Norges ledende klubber, og Dybwad-Olsen sto i sentrum for klubbens største triumfer. Han var med på seriegullet i 1964, cupmesterskapet i 1967 og The Double i 1968 da Lyn vant både serien og cupen – et historisk høydepunkt i norsk klubbfotball.
Han leverte stabilt år etter år, og særlig sesongen 1968 var spektakulær: 25 seriemål på 18 kamper er en av de mest imponerende scoringsstatistikkene i norsk toppseriehistorie.
– Jeg var heldig som fikk være med i gullalderen, sa han i Lyn i 100. «To gull, to sølv, to bronse, og en klubb som alltid sto samlet.»
Europacupen og Barcelona-eventyret
Høsten 1968 gikk Lyn ut i Europa som cupmester, og sjokkerte fotball-Europa. Laget møtte IFK Norrköping i snøvær på Ullevaal og vant 2–0 i det som ble en legendarisk kamp. I returoppgjøret i Sverige spilte de på et islagt underlag – ifølge Lyn i 100 med «Julle Berg i isknotter» – men avanserte med 4–3 sammenlagt.
Belønningen var kvartfinale mot FC Barcelona. På Camp Nou leverte Lyn en heroisk innsats mot stjernene fra Spania, og var nær ved å skape sensasjon. Det ble tap på bortemål, men kampen står igjen som et symbol på klubbens stolthet og profesjonalitet.
– Å stå der på Camp Nou med Lyn-drakta og kjenne at vi kunne måle oss – det glemmer jeg aldri, fortalte Dybwad-Olsen i et intervju med VG (2024).
Landslaget og lojaliteten
For Norge spilte Dybwad-Olsen 24 A-landskamper og scoret 10 mål (Ifølge NFFs nåværende oversikt er han kreditert med 23 A-kamper). Han debuterte i 1968 i en tøff kamp mot Polen som endte 1–6 på Ullevaal, men etablerte seg raskt som fast landslagsspiss.
At han aldri fikk den symbolske gullklokka som Fotballforbundet tradisjonelt delte ut ved 25 kamper, står for mange som et lite paradoks. Han var tross alt et forbilde i både lojalitet og prestasjon.
Spillestil og karakter
Dybwad-Olsen ble omtalt som hurtig, klok og elegant. Han var ikke den mest fysiske spissen, men en spiller som vant kampene gjennom bevegelse og blikk. Han hadde teknikken til å skape rom der det ikke fantes, og var kjent for å levere når det virkelig gjaldt.
Han bar draktnummer 10 med stolthet – et tall som i Lyns historie alltid har vært forbeholdt de mest kreative og avgjørende spillerne.
På 1970-tallet ble klubben mer urolig, og resultatene fulgte. Men Dybwad-Olsen holdt seg lojal til Lyn hele veien.
Fra banen til klubbhuset
Etter karrieren ble han værende i klubben, først som trener og leder i junioravdelingen. Han bidro til å bygge nye generasjoner Lyn-spillere og videreførte klubbens verdier: lojalitet, utvikling og kjærlighet til spillet.
Han førte også tradisjonen videre gjennom sønnen Ola Dybwad-Olsen jr., som på 1990-tallet fikk sine egne kamper for Lyn.
Kilder:Lyn i 100 (1996), hovedkilde.
LynHistorie.no – spillerprofil og statistikk (lest 2025-11).
NFF-profil (fotball.no).
VG+: «Lyn-legenden Ola Dybwad-Olsen – Har fulgt meg hele livet», 2024.