Keeperen som fylte buret, og hjertet til en hel Lyn-generasjon.
Tom Villiam Blohm (1920–2000) står som en av de mest markante keeperne i Lyns historie. Han var mannen som både bokstavelig og billedlig fylte buret, en keeper med fysisk kraft og teknisk eleganse, og en Lyn-skikkelse med varme, humor og integritet. Oppgitt i Lyn i 100: rundt 350 kamper for Lyn og 20 landskamper. Tallene varierer i ulike kilder, men alle peker på at Blohm var en bauta i norsk fotball.
I LynHistorie-databasen er Blohm registrert som Lyn-spiller 1938–1957. I denne perioden spilles det 183 kamper (133 serie + 50 cup).
En rekordung debutant
Blohm vokste opp på Grünerløkka og startet karrieren i Hugin før han som 17-åring ble tidenes yngste norske landslagskeeper. Debuten kom 5. september 1937 i 2–0-seieren mot Finland. Samme høst sto han blant annet i VM-kvalifiseringen mot Irland; en prestasjon som omtales som et av norsk fotballs store ungdomsgjennombrudd.
Allerede året etter gikk han via Frigg til Lyn, klubben som skulle prege resten av livet hans. Hos Lyn ble han raskt et førstevalg, og etter krigen sto han fram som en av Nordens aller beste keepere. Lyn i 100 løfter særlig fram 1951 som hans toppår, da han briljerte i både klubb- og landslagstrøya.
Krig, cupgull og keeperdueller
Blohm spilte på et Lyn som reiste seg fra krigsårene og bygget et nytt storlag. Da fotballen var i gang igjen, var han fast i buret og sto sentralt i cuptriumfene i 1945 og 1946. Lyn i 100 beskriver hvordan keeperduellen mellom Blohm og Lyns andre sterke målvakt, Thore Øverlie, var både intens og kameratslig. Øverlie skal selv ha sagt at ingen kunne fortrenge Blohm fra førsteplassen – et uttrykk for den enorme respekten han hadde i klubben.
På landslaget kjempet han samtidig om plassen med norske profiler som Tippen Johansen og Haakon Gundersen. Likevel endte han med 20 offisielle A-landskamper og var reserve i omtrent like mange. Den siste kampen kom i OL-turneringen i 1952, 15 år etter debuten.
Teknikk, autoritet og humor
I Lyn i 100 beskrives Blohm som en keeper som «fylte goalen» med sin fysikk, men også en som dekket hullene med teknisk manøvrering og uvanlig fotballforståelse. Jørgen Juve skildret ham som en mann som utstrålte trygghet, og som avverget mål med rutine og styrke.
Keeperen Blohm var også en humørspreder av rang. I garderoben var han kjent for sin varme, sine replikker og sin evne til å avvæpne spenning før kamp. Lyn i 100 fremhever hvordan han kunne løfte stemningen med et sideblikk, og at han var «ubetalelig» i en spillergruppe.
Det stopper ikke der: Blohm skrev artikler, dikt og humorsaker for Lynposten og fungerte en periode som redaktør. At en keeper kunne være både klubbens vegg bakerst og klubbens skribent fremst – det sier mye om hans plass i miljøet.
Store øyeblikk mellom stengene
Blohm opplevde sin kanskje mest minneverdige periode rundt 1951. Lyn i 100 beskriver hvordan han i landskampene mot Finland og Sverige leverte prestasjoner som sportsjournalist Finn Amundsen kalte «noe av det beste jeg har sett av en keeper». I kampen mot Sverige i Göteborg – hvor Norge vant 4–3 og ble nordiske mestre – sto Blohm som en mur.
Samtidig hadde han sine tunge øyeblikk. I en instruksjonsartikkel i Lynposten (1963), gjengitt i Lyn i 100, skriver han selv om kontrastene i keeperlivet: ovasjoner når man lykkes, stillhet når man feiler. Det tyngste minnet hans var kampen i 1945 på Råsunda, der han måtte hente ti baller ut av nettet. Han beskrev det som «den tyngste tornen» i keeperkarrieren.
Allsidig Lyn-mann – på og utenfor banen
Tom Blohm var mer enn en fotballkeeper. Han spilte bandy, håndball og ishockey på konkurransenivå, og representerte klubber som Oslo-Sparta, B.14 og Oslo Håndballklubb. På friidrettsbanen løp han for Torshaug IF, og ifølge Lyn i 100 vant han flere Lyn-mesterskap i løp.
Senere ble han trener – blant annet for Bodø/Glimt i 1962–63. Han arbeidet også for Statens Velferdskontor for Handelsflåten, som instruktør og trener for sjøfolk i Rotterdam, Antwerpen og Genova. Dette livet mellom havner og fotballbaner gir bildet av en mann som fant rom for både arbeid og idrett.
Og ved siden av alt dette: en lang yrkeskarriere i Aftenposten, fra visergutt i 1936 til leder for post- og budtjenesten i avisen.
Et navn i gullskrift
I Lyn i 100 skriver Finn Amundsen at Blohm fortjente gullskrift i klubbhistorien. I 1997 ble han også æresmedlem i Lyn, et hedersbevis som oppsummerer et liv viet klubben.
Tom Blohm var keeperen som kombinerte kraft med kløkt, alvor med humor, og klubbfølelse med menneskelig varme. Lyn står i gjeld til spillere som ham – spillere som ikke bare voktet målet, men hjalp til med å bygge kulturen, stoltheten og identiteten som gjør Lyn til Lyn.