Da Norge sjokkerte fotballverden og slo vertsnasjon Tyskland 2–0 i Berlin-OL i 1936, var det Magnar Isaksen som scoret begge målene. Den dagen skrev han seg inn i norsk idrettshistorie – og i Lyns æresbok.
Fra Kristiansund til Lyn
Isaksen vokste opp i Kristiansund og debuterte på KFKs A-lag som 17-åring i 1927. I hjembyen gikk han under kallenavnet «Reven». I 1932 flyttet han til Oslo, arbeidsmarkedet hjemme var nærmest ikke-eksisterende. Egentlig hadde han tenkt seg til Frigg, men ble overtalt til å velge Lyn. Det angret han aldri på. Det var Lyn-miljøet som ga ham utviklingen og synligheten som åpnet døren til landslaget.
Lagspilleren
Isaksen var en tekniker med stor arbeidskapasitet og et godt blikk for medspillerne. Han var solid foran mål, men enda bedre som tilrettelegger. I Lyn i 100 beskrives han som «utrolig effektiv med flott ballkontroll» og med «en egen evne til å slå perfekte pasninger som kunne løse opp motstandernes forsvar».
Klubbkamerat Arne Brustad skal ha sagt at han ikke hadde vært den samme spilleren uten Magnar ved sin side. Bronselagets kaptein Jørgen Juve formulerte det slik: Det fantes kanskje bedre spillere enn Isaksen som indre venstre, men ikke til å spille ved siden av Brustad.
Berlin-OL 1936
Isaksen fikk landslagsdebut bare en måned før OL og scoret i debuten mot Sverige. I kvartfinalen i Berlin ventet Tyskland på Poststadion – 54.000 tilskuere og Adolf Hitler på tribunen.
Etter åtte minutter kom 1–0. Brustad avanserte langs sidelinjen og spilte presist til Isaksen, som scoret fra kort hold. Med syv minutter igjen headet Isaksen inn 2–0 etter innlegg fra Alf Martinsen. Hitler forlot stadion før sluttsignal.
I semifinalen mot Italia ble Isaksen skadet og kunne ikke spille bronsefinalen, men fikk likevel tildelt medalje. Seks Lyn-spillere var med på Bronselaget: Isaksen, Brustad, Øivind Holmsen, Frithjof Ulleberg, Fredrik Horn og kaptein Jørgen Juve.
Magnar Isaksen nr. 2 fra venstre. Foto: Kurt Grimm.
To NM-titler
Isaksen var sentral da Lyn vant norgesmesterskapet i 1945 og 1946. I cupen 1945 slo vi blant annet ut hans gamle moderklub Kristiansund FK i kvartfinalen. Dagen før den første finalen fylte han 35 år. Da Lynposten spurte om han virkelig skulle spille, svarte han: «Selvsagt skal jeg spille. Og jeg akter i alle fall å spille sesongen ut.»
Han spilte også VM i Frankrike 1938, der Norge tapte 1–2 for Italia. Totalt fikk han 14 A-landskamper og scoret fem mål.
Hvor mange kamper han hadde i Lyntrøya hadde hverken han eller andre oversikt over, men Lyn i 100 peker på at det var mange i perioden 1933 til 1946. Lyn spiller 71 obligatoriske kamper i den perioden: 21 krets, 43 i cupen og 7 seriekamper (Norgesserien).
Utenfor banen
Isaksen jobbet som ekspeditør hos Gunerius Pettersen og var kjent som en varm og populær mann. Han var svært musikkinteressert, særlig jazz. Under OL i Berlin foretrakk han ofte konserter fremfor friidrett.
Blant lagkameratene ble han husket for humøret. Etter en kamp mot Vålerenga på Frogner, da han skjøt ballen i vinkelen, kom gledesutbruddet: «Der satt han i nota, gutt!»
Magnar Isaksen la opp etter 1946-sesongen og gikk bort i 1979.