Kjell Saga - pokalen som perfekt punktum

27 389 tilskuere så Lyn knuse Rosenborg 4-1 i cupfinalen. For den 34 år gamle "kapteinen" var det ikke bare en triumf, det var forløsning. Året før hadde han stått på samme gressmatte og sett Fredrikstad stjele pokalen med et straffespark i det 89. minutt. Nå fikk han endelig det mesterskapet han manglet.

Fra Brandbu til Bislett

Kjell Saga kom til Lyn fra Brandbu IL på Hadeland i 1958. Det var ingen glamorøs tid å ankomme. Klubben befant seg i landsdelsserien, langt fra storhetsdagene som hadde gitt cupmesterskap på 1940-tallet.

Men Saga ble værende. Gjennom syv magre år jobbet han seg oppover sammen med laget. Da Lyn endelig returnerte til toppen av norsk fotball på 1960-tallet, var han og Andreas Morisbak de eneste som hadde vært med hele veien.

Ankeret på midtbanen

Som midtbanespiller var Saga ingen publikumsfrieri. Han scoret sjelden, bare tre mål er registrert i kamploggen, alle fra oktober 1960. Men det var heller ikke hans rolle. Harald Berg, stjernespissen som herjet i samme periode, beskrev Saga og Morisbak som «flotte ledertyper, rolige og solide som fjell».

Det var nettopp den roen laget trengte. Trener John Sveinsson utpekte tre kapteiner som skulle ta avgjørelser på banen: Roald Muggerud, Kjell Saga og Andreas Morisbak. De fikk klare instrukser før kampene og styrte laget mens Sveinsson holdt seg i bakgrunnen.

Saga var kjent som en gentleman både på og utenfor banen. I en tid da norsk fotball kunne være røff, var han den som holdt hodet kaldt. Samtidig ga han alltid hundre prosent, egenskaper som kanskje ikke brakte ham opp i «stjerneklassen», som Verdens Gang skrev, men som var uvurderlige for lagets suksess.

Gull, sølv og Europa

Medaljesamlingen til Saga forteller historien om et tiår i toppen. Seriegull i 1964. Sølv i 1963 og 1965. Bronse i 1966 og 1967.

Han fikk også smake på europeisk fotball. Ti europacupkamper tok ham til møter med Borussia Dortmund, Bologna og DWS Amsterdam. Bortemøtet med nederlenderne i 1964 samlet 60 000 tilskuere – det høyeste publikumstallet i hele LynHistories kamparkiv.

Fire B-landskamper mellom 1960 og 1963 viste at også fotballforbundet la merke til midtbanespilleren fra Lyn.

Hjerteskjærende finale

Cupfinalen 1966 mot Fredrikstad ble en klassiker av gammelt merke, og et hjerteskjærende nederlag. Lyn lå under to ganger, men kjempet seg tilbake ved Harald Berg og Ole Stavrum. Med 2-2 og bare minutter igjen så det ut til å gå mot ekstraomganger.

Så kom straffesparket. Arne Pedersen satte ballen i mål i det 89. minutt. For Saga, som visste at tiden begynte å renne ut, var det et knusende tap. «En god del av idretten», som bankmannen filosofisk kommenterte etterpå.

Den perfekte avslutningen

Ett år senere fikk han oppreisning. Rosenborg stilte med et lag som hadde vunnet serien og jaktet «The Double». Men på den gjørmete Ullevaal-gressmatten var det Lyn som dominerte. Ola Dybwad-Olsen åpnet på straffe, Harald Berg scoret to, Knut Berg satte inn det fjerde.

4-1 til Lyn. Og der stod Saga – grånende, 34 år gammel, med kongepokalen i hendene.

Det ble hans siste kamp. Han hadde sagt i flere år at det var på tide å legge opp, men innrømmet at lysten til å fortsette alltid var der. Nå kunne han gå med rak rygg. Cupmester. Seriemester. Innehaver av Lyns hederstegn med diplom.

Selv pekte han på kampen mot Sheffield United på Bislett tidligere samme høst som sin aller beste i Lyn-drakten. Men for ettertiden er det bildet fra Ullevaal som står igjen.

Ettermæle

Kjell Saga døde 23. august 2022 på Roa, 89 år gammel. Nekrologen i Aftenposten ble skrevet av ingen ringere enn Andreas Morisbak – lagkameraten han hadde delt de magre og de fete årene med. Tittelen sa det meste: «Han var en markant lederskikkelse».

For Lyn-supportere som aldri så ham spille, står Saga igjen som selve symbolet på 1960-tallets suksesslag. Ikke den mest spektakulære, men den mest pålitelige. Mannen som holdt fortet mens stjernene skinte rundt ham.

Rolig og solid som fjell.