Ole Dukkopp Stavrum – målmaskinen fra Kristiansund
Noen spillere får kallenavn som forteller alt. Ole Stavrum fikk tilnavnet "Dukkopp" fordi han hadde en unik evne til å dukke opp på rett sted til rett tid. Gang på gang fant han rommet foran mål som ingen andre så. Mellom 1961 og 1967 scoret han 121 mål på 124 kamper for Lyn, et snitt som knapt er til å fatte. Det gjorde ham til en av de mest fryktede angriperne i norsk fotball.
Stavrum kom til Oslo sommeren 1961 for å studere til lærer. Han hadde allerede vist målnese i Clausenengen, men det var i Lyn han skulle bli udødelig. Debuten kunne knapt vært bedre: 2. august 1961 scoret han to mål da Lyn slo Frigg 3–1 borte. Det var starten på et eventyr som skulle vare i seks sesonger.
Samspillet med Julle
Det aller mest spesielle med Stavrum var samarbeidet med Jan "Julle" Berg. De to utfylte hverandre perfekt. De visste alltid hvor de hadde hverandre, men det gjorde ikke motstanderne. Mens forsvarerne fokuserte på én av dem, dukket den andre opp. Dette var ikke tilfeldig, det var resultatet av utallige treningstimer og en nesten telepatisk forståelse mellom de to angripskameratene.
Kombinasjonen ble særlig farlig i 1964-sesongen. Da Lyn tok seriegullet, scoret Stavrum 18 av lagets 39 seriemål. Han ble toppscorer i divisjonen og den viktigste brikken i et angrep som terroriserte norske forsvarere hele sesongen. Høydepunktet kom på Brann Stadion 8. august, da Lyn vant 7–0. Stavrum scoret tre av målene i det som ble en festforestilling selv bergenserne måtte applaudere.
Europacup og landslagsspill
Seriemesterskapet i 1964 åpnet dørene til europeisk fotball. Stavrum fikk oppleve serievinnercupen i tre sesonger og leverte også der. Han var med da Lyn slo ut finske Reipas Lahti og møtte storlag fra kontinentet. Europacupen ga Lyn-spillerne verdifull erfaring mot en annen type fotball enn den norske.
Stavrum representerte også Norge i åtte A-landskamper og scoret to mål. Han debuterte mot Sveits i 1964, samme år han tok seriegullet med Lyn. Da sto han sammen med lagkameratene Harald Berg og Svein Bredo Østlien i en kamp Norge vant 3–2.
Cupfinalen og avskjeden
I 1966 nådde Lyn cupfinalen. Stavrum scoret, men det ble ikke nok. Cupgullet glapp, og det skulle bli nærmeste han kom det trofeet. Sommeren 1967 forlot han klubben. Da lagkameratene vant cupfinalen senere samme høst, satt han på tribunen som tilskuer. Det var en bittersøt avslutning på Lyn-karrieren.
Stavrum vendte tilbake til Kristiansund. Der fortsatte han å score mål for Clausenengen og ble toppscorer i landsdelsserien i 1970 og 1971. Senere ble han trener for flere klubber, blant andre Clausenengen, Kristiansund og Jerv. Han jobbet også som lærer på Atlanten videregående skole i hjembyen.
Arven
Tallene forteller historien om en målmaskin uten sidestykke. 121 mål på 124 kamper gir nesten ett mål per kamp. Han scoret i elleve strake kamper, en streak ingen andre i klubbens historie har matchet. Ti ganger gikk han av banen med hattrick eller mer, inkludert fem mål mot Hamar i cupen i 1965. I 1964 ble han toppscorer i 1. divisjon, og to år senere sto han bak 17 av Lyns 28 seriemål, over 60 prosent av alt laget produserte.
Ole "Dukkopp" Stavrum viste at en angripers viktigste egenskap er å være på rett sted til rett tid. Det er grunnen til at han fikk kallenavnet. Det er grunnen til at han huskes.