Familien Wæhler – tre generasjoner i Lyn
Fra Frigg-faren som ble Lyn-trener, via to brødre som vokste opp med klubben i blodet, til barnebarnet som nå tar steget opp på A-laget. Historien om familien Wæhler er historien om hvordan Lyn former sine egne.
I februar 2026 ble William Toft Wæhler flyttet opp i A-stallen til Lyn. Han var 16 år gammel, født i 2009, midtbanespiller og oppvokst i klubben siden barndommen. Få måneder tidligere hadde han signert sin første proffkontrakt. Beskjeden om opprykket kom overraskende tidlig, men veien dit var i grunnen påbegynt lenge før William selv ble født. For dette er ikke bare historien om én ung spiller som tar steget. Det er historien om en familie som har vært vevd inn i Lyn i over tre tiår.
Fra Frigg til Lyn
Tor Wæhler spilte aldri for Lyn. Han var Frigg-mann, kom dit i 1965 og fikk en rekke A-lagskamper og vennskapskap for Norge. Men for oss var det i Lyn han satte sitt dypeste fotballavtrykk. Ikke som spiller, men som trener og far.
Fra 1989 trente Tor guttelaget i Lyn. Han fulgte gjengen oppover gjennom aldersklassene, tok ansvar for juniorlaget, og i 1993 overtok han som trener for rekruttlaget, samtidig som Olle Nordin fikk hovedansvaret for A-laget. Det var ikke tilfeldig at han havnet i Lyn. Sønnene Thomas og Kjetil var allerede i systemet, og motivasjonen var enkel og forståelig: han ville følge dem videre.
Thomas – den første sønnen
Thomas Wæhler ble født i 1973 og kom til Lyn fra Frigg som 12-åring i 1985. Han gikk gradene i junioravdelingen og markerte seg tidlig. I 1989 var han med på laget som vant det uoffisielle NM for gutter, Skeidcupen, og året etter ble han juniornorgesmester da Lyn slo Moss i finalen på Bislett. Thomas var førsteårsjunior den sesongen, og scoret på sin straffe i den avgjørende straffesparkkonkurransen. Keeper Tor Olav Bogen reddet alle tre straffene fra Moss, som til og med byttet inn en ung Thomas Myhre som keeper til straffene, uten at det hjalp.
A-lagsdebuten kom 11. juni 1992, i en cupkamp mot Asker som Lyn vant 9–1 på Ullevaal. Thomas startet, og det ble normen. I løpet av 113 kamper for Lyn startet han 112 av dem. Han var enten i laget, eller så var han ikke der. Aldri halvveis involvert.
Thomas ble raskt en bærebjelke i forsvaret. Hurtig, sterk i duellene og med et engasjement som ikke gikk upåaktet hen. Han ble gjentatte ganger kåret til Lyns bestemann i avisene. Mot Kongsvinger 16. mai 1993 lurte han inn årets første seriemål og fikk refs og ros i samme kampreferat. Det var typisk Thomas: han leverte, men med et snev av uforutsigbarhet. Pasningsfoten var ikke alltid like presis, noe Bastionen grep fatt i med kjærlighet. «Wæhler mæler» ble ropet fra svingen.
Men så kom tilbakeslaget. I slutten av juli 1995, i en hjemmekamp mot Eik-Tønsberg, røk korsbåndet i høyre kne etter bare to minutter på banen. Det var andre gang han ble rammet av samme skade, første gang var tre-fire år tidligere, med et avbrekk på åtte måneder. Denne gangen ble det over ti måneder borte. Thomas var 22 år gammel og hadde seks U21-landskamper bak seg. Han hadde gledet seg til å være med mot Polen, men skaden kom en halv uke for tidlig. Landslagssjansen kom aldri tilbake.
Lillebroren som gikk lengst
Kjetil Wæhler var tre år yngre enn Thomas, født i 1976, og fulgte storebrorens vei gjennom Lyns junioravdeling. Han ble juniornorgesmester i 1994 som andreårsjunior, vant interkretsserien og tok Norway Cup samme år, der Lyn slo Haugesund i finalen.
Debuten på A-laget kom 8. mai 1994, borte mot Alta. Kjetil startet med Thomas ved sin side. Lyn tapte 2–1, men en ny epoke var begynt.
I starten slet Kjetil med beinhinnebetennelse, men da han ble kvitt skaden i 1995 spilte han seg raskt inn. Avisene skrev gjentatte ganger at han var bestemann hos Lyn. Han var taklingssterk, hurtig, og med et temperament som viste seg i 23 gule kort på 102 kamper. I tillegg fikk han 8 U21-kamper for Norge
I motsetning til storebrorens karriere, som ble kuttet av skader, fikk Kjetil den lange reisen. Etter seks sesonger i Lyn gikk han til Wimbledon i England. Debuten for A-landslaget kom i 2005, og det ble 32 A-landskamper og ett mål. Han ble seriemester i 2005 og cupvinner i 2008 for laget fra andre siden av elven. I Lyn-sammenheng er kanskje perioden likevel mest husket for derby-spøkelset og Lyn, som gikk ubeseiret gjennom tolv strake oppgjør mot byrivalen. Veien gikk så til Danmark og Sverige, der han vant cupen i 2013 med IFK Göteborg, før han igjen returnerte til norsk fotball.
Eplene faller ikke langt fra stammen
Alle tre Wæhler-spillerne delte én påfallende egenskap: de begynte som offensive spillere og endte som midtstoppere. Bare med den forskjellen, som Lyn i 100 noterte med et smil, at pappa Tor bare hadde spilt på old boys-laget til Lyn.
Brødrene spilte 28 kamper sammen for Lyn, fordelt på sesongene 1994 til 1997. Statistikken var ikke lystig: 8 seire, 3 uavgjort og 17 tap. Konteksten forklarer mye, de fleste felleskampene i 1997 kom i en tung Tippeliga-sesong som endte med nedrykk, med 16 kamper sammen og bare 3 seire.
Men det er detaljene rundt brødreparet som gjør historien spesiell.
Databasen dokumenterer to unike bytter. Den 16. mai 1994, i 4–0-seieren over Bærum, ble Kjetil byttet inn for Thomas, lillebror inn for storebror, i Kjetils andre A-lagskamp noensinne. Og den 12. juni 1996, i 2–0-seieren over Jevnaker i cupen, ble Thomas byttet inn for Kjetil. Det var Thomas' eneste innbytteropptreden. Den ene gangen han kom inn fra benken, var for sin egen bror. Og det var samtidig hans comeback etter ti måneders korsbåndsfravær.
1996-sesongen var i det hele tatt en slags stafett mellom brødrene. Kjetil spilte første halvdel, de tre kampene rundt Thomas' comeback ga et kort overlapp, og så tok Thomas over og spilte de siste ti kampene. Han var formidabel: 11 seire på 13 kamper, med fem nullkamper på rad mot slutten av sesongen. Kampreferat fra perioden beskriver ham som «stor» og at han «gjør en kjempekamp». Forsvaret var en mur.
Thomas uttrykte i Lyn i 100 en drøm om å spille midtstopper sammen med Kjetil. Kampene viser at den drømmen faktisk ble oppfylt ved flere anledninger: i 28 kamper sammen var de som oftest del av et forsvar i 4–4–2, og i 10 av kampene spilte de sentralt sammen i forsvaret. I de øvrige kampene hadde minst én av dem en annen rolle, gjerne ute på backen eller som innbytter.
To karrierer, to veier
Thomas fikk 113 kamper og 7 mål for Lyn før han forlot klubben etter nedrykkssesongen 1997. Han fortsatte karrieren i Strømsgodset, der han spilte Tippeliga-fotball frem til 2001, og holdt det gående gjennom Mjøndalen, Bærum, Skeid og Røa helt frem til 2014.
Kjetil fikk 102 kamper og 8 mål i Lyn-drakten. Fra en forsiktig debut i Alta til 32 A-landskamper, seriemesterskap og cupgull i tre land. En karriere som varte til han var 37, med den siste landskampen i 2013.
Begge brødrene kom tilbake som motstandere og begge fikk gult kort mot gamleklubben. Thomas som Strømsgodset-spiller, Kjetil i både Moss- og Vålerenga-drakt. Temperamentet kokte tydeligvis ekstra i møte med gamle lagkamerater.
Tråden som binder det hele sammen
Det er en detalj i William Toft Wæhlers kontraktssignering som fortjener oppmerksomhet. Sportssjef i Lyn da William signerte sin første proffkontrakt i desember 2025, var Glenn Hartmann. Den samme Glenn Hartmann som spilte på juniorlaget sammen med Thomas Wæhler, som var med i NM-gullaget i 1990, og som ble en del av den samme gjengen fra junioravdelingen som fulgte hverandre opp til A-laget. Hartmann spilte 23 kamper for Lyn mellom 1991 og 1994, og var utlånt til Fossum den sesongen da fem av guttene fra NM-troppen endelig sto sammen på A-laget i 1995.
At det er Hartmann, Thomas' gamle lagkamerat, som nå gir Thomas' nevø sin første proffkontrakt, sier noe om en slags kontinuitet i denne klubben. For familien Wæhler er ikke alene om å ha preget Lyn over generasjoner. NM-troppen fra 1990 rommer flere slike historier. Axel Kolle var sønn av Knut Kolle, Sven Morisbak var sønn av Andreas Morisbak, og Ola Dybwad-Olsen jr. var sønn av Ola Dybwad-Olsen. Alle de tre fedrene var serie- og cupmestere med Lyn i 1968, men ingen av dem vant junior-NM, de tapte finaler i 1961, 1963 og 1968. Sønnene fikset det i 1990. Og nå er det Thomas' nevø William som fører Wæhler-navnet videre på A-laget.
William – neste generasjon
William Toft Wæhler er Kjetils sønn. Han er født i 2009, har vært i Lyn-miljøet siden barndommen, og beskrives som en smart og spennende midtbanespiller med gode ferdigheter med ballen. I motsetning til far og onkel, som begge var forsvarsspillere, spiller William på midtbanen, selv om familien som kjent har en tendens til å flytte bakover med årene.
Vi gleder oss til fortsettelsen!