John Sveinsson – som bygde Lyn nedenfra
Han var et fotballgeni, sa en av Lyns eldre garde da han skulle beskrive John Sveinsson. Og det er vanskelig å argumentere imot. Sveinsson var ikke bare en av de mest begavede spillerne som har tråkket opp Lyns bane, han var også en av klubbens mest suksessrike trenere. Få har betydd mer for Lyn, både på og utenfor banen.
John Lunde Sveinsson ble født 29. januar 1922 og vokste opp på Sandaker. Allerede som 16-åring debuterte han for Lyn i 1938, da laget feide Skeid av banen med 11–3. Det var starten på en karriere utenom det vanlige – både i bredde og dybde.
Krigsår og internasjonal skolering
Da krigen kom, flyktet Sveinsson til Sverige i 1941. I Stockholm trente han med AIK og fikk sitt første møte med profesjonell tilnærming til spillet. Derfra gikk ferden videre til England og Skottland i 1943, der han gjestet storlagene Arsenal og Chelsea og studerte treningsmetodene deres på nært hold. Han spilte amatørfotball for Dundee United sammen med Harry Boye Karlsen, og tilbrakte også tid i Paris hos Racing Club. Overalt sugde han til seg kunnskap om spillesystemer, taktikk og treningsfilosofi.
Men Sveinsson var ikke bare fotballspiller under krigen. Han vendte tilbake til Norge i 1945 som fallskjermsoldat i Kompani Linge, da han landet ved Grøllvann 23. april i operasjon «Goldcrest». Fra krigshelt til cupfinale – overgangen tok bare måneder.
Cupgull og radarpar
Høsten 1945 spilte Lyn tre finaler mot Fredrikstad i Norgesmesterskapet. De to første endte uavgjort. I den tredje og avgjørende kampen på Bislett, foran over 31 000 tilskuere, slo Lyn til med 4–0. Det var Sveinsson som åpnet ballet etter 17 minutter – med et frispark som føyk inn i nettmaskene som et prosjektil, ifølge de som var til stede. Marlow Braathen fullførte jobben med hat trick, men det var Sveinsson og Knut Osnes som var kampens toneangivende spillere.
Sveinsson og Osnes dannet «radarpar» fra 1945 til 1950, en duo som satte dype spor i klubben. Sveinsson var den tekniske indreløperen med et fryktet skuddbein, en spiller som tenkte raskere enn de fleste rundt seg.
Våren 1951 viste han hva han var laget av. 6. mai scoret han seks mål da Lyn knuste Kristiansund 14–2 borte i Hovedserien – en bragd bare en håndfull spillere i norsk toppfotball har matchet. Han ble toppscorer den sesongen med 19 mål.
Tre landskamper
Sveinsson fikk tre kamper for Norge. Debuten kom 21. oktober 1945 i et brutalt 0–10-tap borte mot Sverige. Fem år senere, mot Jugoslavia, ble det nytt tap. Men i sin tredje og siste landskamp, borte mot England 5. mai 1951, scoret han Norges mål i 1–2-tapet. Sveinsson mente selv at landslaget manglet det taktiske opplegget som kunne gjøre Norge konkurransedyktige, og la aldri skjul på det.
Treneren som formet gullaget
Etter at spillerkarrieren var over – han spilte aktivt til rundt 1956 – gikk Sveinsson inn i trenerrollen. Han tok over Lyn etter Brede Borgen i 1963, og resultatene kom umiddelbart: sølv i seriens første sesong i ny 1. divisjon, etter ti kamper ubeseiret fra start. Året etter ledet han Lyn til seriegull, der gullet ble sikret med 0–0 borte i Sarpsborg. Sesongen bød også på 7–0 over Brann på Brann Stadion i det som ble beskrevet som ren festfotball, og avansement i serievinnercupen etter seier over finske Reipas Lahti.
I 1966 tok Lyn bronse i serien og nådde cupfinalen, der det ble 2–3-tap for Fredrikstad foran 30 335 tilskuere på Ullevaal. Samlet ga Sveinssons tre trenersesonger sølv, gull og bronse – en merittliste det er vanskelig å toppe.
Sveinsson var en av de første i Norge som tok i bruk 4–2–4-formasjonen, noe han hadde plukket opp fra tiden i Paris. Han trodde på teknikk og spilleforståelse fremfor det han kalte «jordfreser- og steinbryterfotball». Ballen skulle ned på bakken og videre til nærmeste mann, uten fiksfakseri.
Som trener for Lyn i 1963, 1964 og 1966 ledet Sveinsson klubben gjennom 75 obligatoriske kamper. Databasen viser en rekke på 39 seire, 18 uavgjorte og 18 tap, med sølv, gull og bronse som resultat.
Ungdomsarbeid som fundament
Kanskje det viktigste Sveinsson etterlot seg, var overbevisningen om at Lyn måtte bygge nedenfra. Sammen med medtrener Per Hals utarbeidet han et treningsprogram for junioravdelingen allerede tidlig på 1950-tallet. Trenere som Fingern Horn, Bjarne Nyhoff og Bjarne «Blagut» Haugen tok seg av de yngste lagene – alle tidligere Lyn-spillere, alle med hjertet i klubben.
De unge spillerne som vokste opp i dette systemet, ble bærebjelkene i 1960-årenes storlag: Finn Seemann, Jan og Axel Berg, Arild Gulden, Knut Kolle, Ola Dybwad-Olsen og Per Vibe Amundsen. Sveinssons arbeid med ungdomsfotballen la grunnlaget for det som senere ble The Double-laget i 1968.
Etter Lyns siste trenersesong overtok hans gamle radarpartner Knut Osnes stafettpinnen. Sveinsson ble utnevnt til oberstløytnant i 1967 og jobbet senere for svenske EPA som personalsjef frem til 1980.
John Sveinsson døde 14. januar 2009, 86 år gammel. Han etterlot seg en arv som strekker seg langt utover statistikken: en spillefilosofi, et ungdomssystem og en vinnerkultur som preget Lyn i tiår etter at han la opp.