Jens Taasen – mannen som ga Lyn to hjem
Få har betydd mer for Lyn enn Jens Taasen, og likevel er det ikke som spiller han først og fremst huskes. Avtrykket hans ligger et annet sted: i to steder som bandt klubben sammen i generasjoner. Taasen ga Lyn et hjem i Marka og et hjem på fotballsletta.
Han var med fra første dag. Taasen meldte seg inn 4. mars 1896, dagen etter at Lyn ble stiftet på St. Hanshaugen, og skal ha stått oppført som medlem nummer 1. Kjærligheten til klubben holdt han fast ved helt til han døde i 1969. I yngre år spilte han back og senterhalf på A-laget, frem til 1908, det første av fire gullalderår, da et brukket bein satte sluttstrek for spillerkarrieren. Etter det ble han organisatoren, mannen som fikk ting til å skje.
Det største løftet var Ullevaal stadion. Da Norges Fotballforbund ikke hadde råd til å reise en idrettspark der stadion ligger i dag, var det Lyn som ble klubben som kunne bære prosjektet videre. Lyn hadde allerede egne planer om bane ved Berg, og gikk i 1925 sammen med Ullevål idrettslag om å bygge både stadion og treningsbaner. Lyn var ikke bare leietaker på Ullevaal, klubben var den økonomiske storebroren og la inn langt mer enn de andre klubbene til sammen i et anlegg som kostet rundt en kvart million kroner.
Jens Taasen har nettopp fullført sitt livsverk og følger sine klubbkamerater, Kronprins Olav og hans adjutant Nikolai Ramm Østgaard, inn til åpningen av Ullevaal Stadion i 1926.
Midt i alt dette sto Taasen. Han ledet Lyns banekomité, satt som Lyns representant på den konstituerende generalforsamlingen, og ble fra 1925 den første styreformannen for Ullevaal stadion. Han satt i rommene der beslutningene faktisk ble tatt. Da anlegget åpnet 26. september 1926, med kronprins Olav som foretok avsparket og et forsterket Lyn-lag som slo svenske Ørgryte 5–1, skrev Lynposten at det var Taasens fortjeneste at planene i det hele tatt lot seg realisere.
Det står en kronprins midt på banen
Med innvielsen av Ullevaal Stadion i 1926 innledes en ny epoke i norsk fotball. Kronprins Olav foretar det høytidelige «kick off» i frakk og flos – her sammen med kronprinsens adjutant og Lyn-gutt Nikolai Ramm Østgaard, til h., Ullevaal Stadions skaper Jens Taasen, delvis skjult, og Lyns store spiller Gunnar Andersen.
Foto: Neupert/Arkiv ScanFoto.
Jørgen Juve, selv både Lyn-spiller, trener og journalist, beskrev en mann som skaffet alt klubben trengte. Han hadde vennene, bekjentskapene og innflytelsen. Etter Juves fortelling sto Taasen også bak en oppfinnsom finansiering, der leverandører som Ringnes, Tiedemann, Freia og Nora betalte for salgsrettigheter på stadion. På flere felt var han forut for sin tid.
Åtte år før Ullevaal hadde Taasen allerede gitt Lyn sitt første hjem. I 1918 ble hytta Huldreheim ved Store Åklungen sikret for 10 000 kroner etter hans initiativ, og klubben fikk sin egen markastue. Måten pengene kom på, sier mye om miljøet han var en del av: etter et møte i Idrettens Hus la Arthur Nordlie frem forslaget om at hver mann skulle tegne seg for 500 kroner, og i løpet av ti minutter var summen på plass. Taasen ble også formann i den første hyttekomiteen. Huldreheim ble malt i klubbfargene og raskt et samlingssted for turer, dugnad og overnatting.
For Taasen handlet begge stedene om mer enn anlegg. De handlet om fellesskap. Lyns «første bud» var kameratskapet, og han krevde at Lyn-guttene skulle oppføre seg som gentlemen, på banen, i løypa og utenfor. Den holdningen ble satt på prøve under krigen. Som leder i representantskapet sto Taasen i spissen for Lyns linje da nazimyndighetene forsøkte å overta klubben i 1941, og resultatet ble at aktiviteten stanset heller enn å bli nazifisert.
Taasen ble æresmedlem allerede i 1926, først og fremst for innsatsen for Ullevaal. Men ettermælet er større enn ett stadion. Han bygde rammene rundt selve Lyn-livet, et hjem i Marka og et hjem på sletta og forvaltet en klubbkultur han mente skulle binde folk sammen, også utenfor banen. Som Juve skrev: å fortelle om Jens Taasen er å fortelle om Lyn selv.