Kjelsås - Lyn  4 - 1 (1 - 0)

Grefsen stadion, torsdag 23. mai, og kampen var annonsert som et toppoppgjør. Vi kom fra 4–2 mot Sarpsborg og 3–1 mot Asker, og det var første gang de to Oslo-lagene møttes om seriepoeng. Underholdning ble det, men det meste av den sto Kjelsås for.

Etter tolv minutter fikk Bjarne Rønning, som selv hadde fortid i Lyn, fyre av et frispark fra 25 meter. Ballen skiftet retning på veien inn, og Ulf Larsen fikk den ikke unna. Resten av omgangen holdt Larsen oss inne. Aftenposten mente det var hans fortjeneste alene at det bare sto 1–0 til pause, for Kjelsås kjempet om hver ball og lot oss aldri bygge opp noe konstruktivt.

Fem minutter etter hvilen ble kampen punktert. Finn Jentoft Lie spilte via Per Haugen fram Bjørn Tore Haugen, som hadde all verdens tid alene med keeper. Etter 69 minutter slo Rønning et innlegg fra nærmest håpløs posisjon som Jentoft Lie stusset i mål, og elleve minutter senere løp samme mann gjennom og satte sitt andre. Bak hos Kjelsås tok Even Tajet motet fra angriperne våre med kompromissløst stopperspill, og han og Rønning delte de to bestemannspremiene mellom seg.

Jo Lunder reduserte seks minutter før slutt med et skudd fra seksten meter som endret retning på den ujevne banen. Det var kveldens eneste lyspunkt. Terje Knudsen var småskadet og måtte overlate plassen til Tore Aksnes, og vi var rett og slett for fysisk lette mot et lag som gikk til topps i avdelingen den kvelden.

Beskjeden til trenerduoen Egil Olsen og Andreas Morisbak var tydelig nok.