Lyn - Drøbak/Frogn  1 - 2 (0 - 0)

Mandag kveld på Ullevaal, tredje juni, og rundt 370 mennesker hadde tatt turen. Ett år hadde gått siden nedrykket fra 2. divisjon, og Egil Olsen hadde fått i oppdrag å bygge laget opp igjen. Drøbak/Frogn kom til byen som et av lagene vi måtte slå om vi skulle henge med i toppen.

Vi møtte dem uten begge de foretrukne spissene, og skadene tvang fram en angrepsduo med lite rutine. Det ble tungt å få hull på et gjestelag som la seg dypt og ventet på kontringer. Ivar Helge Mittet måtte ut etter fjorten minutter, Trond Fuhre etter tjue. To bytter innen første kvarter er ikke det du planlegger for.

Det var midtbanen som bar oss. Terje Knudsen og Stein Gran sto bak de beste mulighetene vi skapte, og det manglet verken på vilje eller trykk. Det manglet på den siste avslutningen, og første omgang endte målløs.

Så snudde kvelden på fire minutter. Etter 68 minutter ble en ufarlig ball nikket ut i feltet, og Knut Røssevold tok den på halv volley fra ti meter. Svaret kom fra et sted man ikke helt ventet det. Tore Aksnes tok innkastet, ballen ble stusset bakover, og Simen Agdestein snudde på fem-øringen ti meter fra mål og skjøt nede i hjørnet. Sjakkstormesteren scoret sitt eneste seriemål for oss den sesongen, og han valgte et godt tidspunkt.

Ett minutt før slutt var vi med på et poeng. Så ble en Drøbak-spiller felt på tjue meter, og Røssevold la frisparket rundt muren og i mål. Ullern Avis kalte det rent Platini-arbeid, og det er ingen trøst. Bak sto Ulf Larsen for flere redninger som holdt tapet nede, og backene Tore Aksnes og Jon Arne Grøsland jobbet hele kvelden. Drøbak/Frogn endte som avdelingsvinner. Vi ble nummer seks, seks poeng fra opprykk, og hadde fortsatt en jobb å gjøre.