Lyn - Kjelsås  1 - 4 (0 - 2)

Hendelser

Kampreferat

Ullevaal Stadion, mandag kveld 2. september, og vi kom til lokaloppgjøret som favoritter. Fem høstkamper uten tap og bare ett baklengsmål hadde gjort systemfotballen til Egil Olsen og Andreas Morisbak til noe folk snakket om. Kjelsås hadde vunnet 4–1 på Grefsen i mai, og her skulle det avgjøres hvem som egentlig var best i vest. Kjelsås etterlot ingen tvil.

Vi kom best i gang, med sola i ryggen og et lite spillemessig overtak, men sjansene kom begge veier. Etter 35 minutter skaffet Finn Jentoft Lie gjestene ledelsen på en pasning fra Bjarne Rønning. Åtte minutter senere endte et flott trekantspill mellom Rønning, Erik Hoel og Jentoft Lie med at sistnevnte skjøt velplassert i hjørnet. 0–2 til pause, og beskjeden fra garderoben var at kampen skulle snus.

To minutter ut i andre omgang var den i stedet over. Et frispark like utenfor sekstenmeteren vippet Rønning til Rune Pettersen, som fra atten meter løftet ballen helt opp i vinkelen. Ulf Larsen hadde ingen sjanse, og han hadde det ikke på noen av de fire.

John Trygve Aavik, inn ved pause, reduserte etter 55 minutter, og da begynte midtbanen vår endelig å presse på. Vi skapte flere fine sjanser som fort kunne gitt ny spenning. I stedet kjempet Rønning seg til ballen på sekstenmeteren tolv minutter før slutt og skrudde den forbi Larsen. 1–4, som i mai.

Rønning sto altså bak alle fire målene, og det er verdt å dvele ved. Han var 32 år, Kjelsås-kaptein, og hadde selv spilt 42 kamper for oss rundt 1980. På Ullevaal denne kvelden møtte han blant andre Lars Hjort, en gammel lagkamerat fra den tiden. Etterpå innrømmet han at han nesten hadde trodd Lyn var det sterkeste laget for øyeblikket. Åtte baklengsmål på to kamper mot naboen var tøft å tåle, og opprykksdrømmen ble ikke lettere av det. Kjelsås endte fjerde. Vi ble sjette.