Lyn - Grue  2 - 3

Hendelser

Kampreferat

Simen Agdestein kom direkte fra sjakkturnering i København og entret Ullevaal da kampen var halvspilt. Vi lå under 0–1 mot et Grue-lag som kjempet for livet i bunnen av avdelingen, og som hadde vært komplett ufarlig i førti minutter. Det som fulgte etter pause var noe av det beste vi spilte den høsten. Det holdt likevel ikke.

Førsteomgangen ga lite. Grue er teknisk gode og passningssikre, men gjestene kom sjelden forbi vårt forsvar, og gang på gang gikk angriperne i offside. Fem minutter før pause slapp vi likevel til Espen Eikebråten etter en tabbe bakover. Egil Olsen deler sjelden ut kjeft i pausen. Denne gangen var det ingen annen mulighet.

Det virket. Etter 51 minutter plasserte Agdestein seg helt riktig på et typisk Lars Hjort-innlegg og utlignet. Fire minutter senere satte han i gang angrepet selv, Stein Gran løp tvers gjennom Grue-forsvaret og skjøt under en sjanseløs keeper. 2–1, og vi hadde ledelsen for første gang.

Så skulle det vært avgjort. Bernt Haugen headet i stolpen, et mål ble annullert, og Grue var i perioder helt paralysert. Kombinasjonen av uflaks og en avslutning som ikke ville sitte gjorde at 3–1 aldri kom.

I stedet snudde det på tre minutter. Eikebråten forserte ned til dødlinja og skjøt etter 65 minutter, Ulf Larsen reddet, men Kent Roger Bergersen var våken på returen. Tre minutter senere skapte et langt oppspill forvirring i feltet vårt, og Morten Holt hadde åpen vei til mål. Grue hadde ikke én målsjanse i andre omgang og scoret likevel to ganger.

Slutten ble ulidelig spennende. Vi hadde ballen i mål og i stolpen, gjestene var alene med Larsen to ganger uten å score, og til slutt reiste Grue hjem med to poeng de knapt hadde fortjent. Sesongen sluttet med 0–3 borte mot Lisleby og en sjetteplass, ett hakk utenfor de fem plassene som ga direkte adgang til cupens første runde.