Lisleby - Lyn  3 - 0 (1 - 0)

Siste serierunde, kuling over Sentralidrettsanlegget i Fredrikstad og femti mennesker på sidelinjen. Én gulrot hang fortsatt foran et ungt og urutinert Lyn-lag: uavgjort ville gitt femteplass og dermed direkte adgang til første runde i neste års cup. Tap betydde kvalifisering. Lisleby hadde på sin side en avskjed å markere, for veteranen Tor Arne Kristiansen spilte sin siste obligatoriske kamp etter sytten sesonger i klubben.

Hans Jørgen Moum satte inn 1–0 etter fjorten minutter, avslutningen på en fin kombinasjon langs sidelinjen med hælspark underveis. Utligningen burde kommet like etter. Vi fikk straffe, korrekt dømt, men vinden fikk tak i ballen og Jo Lunder så den gå over mål. Det ble kampens vendepunkt.

Etter pause fikk hjemmelaget et fastere grep, uten at det egentlig ga så mange sjanser. Lisleby fikk tre målsjanser i løpet av kampen, og alle tre gikk inn. Innbytter Henning Johansen kom alene gjennom og gjorde 2–0 etter 84 minutter, og fem minutter senere trillet Ole Petter Martinsen inn 3–0 i så god tid at han rakk å stoppe opp og se ballen krysse streken.

Lyspunktene var få. Simen Agdestein og Ivar Helge Mittet hevet seg periodevis et stykke over det jevne, men konsentrasjonen manglet i store deler av laget, og vi var gjennomgående et lite øyeblikk for sent ute på de avgjørende ballene. Ullern Avis mente vi hadde nådd et nytt bunnpunkt i klubbens historie, og det var vanskelig å innvende noe mot den dommen den lørdagen.

Tjueto kamper ga ni seire, fem uavgjorte og åtte tap, 36–32 i målforskjell og 23 poeng. Sjetteplass, seks poeng bak Drøbak/Frogn som tok opprykket, og ett hakk utenfor cupplassen. Målsettingen om å komme tilbake til 2. divisjon var forlengst ute av rekkevidde. Egil Olsen fortsatte som trener, ingen av spillerne hadde meldt avgang, og nye var på vei inn. Neste år måtte det klaffe.