Vålerenga - Lyn  4 - 2 (2 - 2)

Lagoppstilling (4-3-3)

Kampreferat

Derby nummer to for sesongen ble akkurat så intenst som vi hadde sett for oss – og lenge var vi fullt med i kampen mot Vålerenga på Intility. Vi stilte i 4–3–3, gikk høyt fra start og fikk en åpning enhver Lyn-supporter drømmer om.

Allerede etter tre minutter gikk vi opp i ledelsen. Pedersen slo langt, Johansen stusset videre, og presset vårt stresser hjemmelaget så mye at kaptein Borchgrevink spiller ballen forbi egen keeper og i mål. 0–1 til Lyn, og Bastionen fikk et tidlig øyeblikk å nyte. Kort tid etter kunne vi doblet: Hanstad avsluttet like utenfor etter en giftig overgang, og Berntsen tvang fram en sterk redning fra Sjøeng fra skrå vinkel. Vålerenga så rystet ut, mens vi var farlige hver gang vi vant ballen og satte fart fremover.

Etter hvert tok hjemmelaget mer over i banespillet. De kom til innlegg og avslutninger fra distanse, og etter drøyt 20 minutter kom utligningen da Ambina traff krysset fra 25 meter. Bare minutter senere utnyttet Lange en balltap sentralt, satte fart og skjøt 2–1 lavt i lengste. To raske baklengs, og kampen var plutselig snudd.

Vi svarte heldigvis raskt tilbake. Først smalt Johansen ballen i stolpen etter fint forarbeid av Hanstad, og like etter kom 2–2. Et langt innkast fra Sjøl skapte kaos i boksen: Schneider dundret ballen i tverrliggeren, Olsen forsøkte seg med et akrobatisk forsøk, og til slutt var Johansen på rett sted og styrte ballen i mål fra kort hold. Resten av omgangen bølget fram og tilbake, vi hadde en lang periode med cornere og trykk rundt Vålerenga-boksen, mens de fortsatt truet med innlegg og avslutninger fra kanten. Til pause sto det 2–2 etter 45 minutter med fullt trøkk, ledelse, snuoperasjon imot – og en sterk Lyn-reaksjon.

I starten av andre omgang roet kampen seg litt. Vi hadde mer ball i perioder og forsøkte å etablere angrep, mens Vålerenga levde på brudd og innlegg. El-Abdellaoui kom til noen forsøk fra høyresiden uten å treffe skikkelig, og vi var nære ved å kontre oss til en stor sjanse da Hanstad nesten kom alene gjennom, før han ble løpt opp i siste liten.

Så kom en nøkkelsekvens rundt timen. Skaug fikk en albue i ansiktet fra Ambina og måtte av med hodeblødning, og mens vi fortsatt spilte med ti mann, slo Vålerenga til. Et innlegg ble headet i stolpen av Brajanac, returen havnet hos Lange som spilte ballen tvers over, og Brajanac satte 3–2 fra kort hold. Typisk derby-motgang for oss – og et mål som kom i en fase der vi var i undertall.

Vi svarte igjen med å flytte laget høyere og gjøre offensive bytter. Etter en corner fikk Berntsen til et godt skudd på returen, Sjøeng glapp ballen og Johansen kastet seg fram på ny, men keeperen rakk akkurat å avverge. Det var en dobbelsjanse som fort kunne gitt 3–3. Samtidig ble det mer rom andre veien, og hjemmelaget fikk stadig flere kontringer og innlegg å jobbe med.

Ti minutter før slutt kom spikeren. Strand spilte ut til El-Abdellaoui på høyresiden, han trakk inn, dro seg forbi Solberg Nilsen og curlet ballen i krysset til 4–2. Vi forsøkte å svare med nye lange innkast, trykk på dødball og friske bein fra benken, og helt mot slutten skapte vi trøkk inne i boksen og kom til flere nesten-situasjoner – blant annet en heading fra Sell på overtid som gikk utenfor.

Til slutt måtte vi likevel gå av med 4–2-tap i et byderby der vi både tok ledelsen, slo tilbake til 2–2 og skapte store muligheter også på stillingen 3–2. Vålerenga var mer effektiv foran mål denne kvelden, men vi viste igjen at vi kan matche topplaget – og at Lyn ikke legger seg ned, selv når kampen vipper imot.