Kongsvinger - Lyn  4 - 4 (2 - 2)

Hendelser

Kampreferat

Før avspark på Gjemselund ble Hans Majestet Kong Harald hedret med en verdig seremoni, og Bastionen bidro med en flott tifo til minne om kongen. Et høytidelig øyeblikk på en søndag ettermiddag i Innlandet, før det som fulgte ble noe helt annet enn høytidelig.

Vi kom til Kongsvinger med tre strake seire i bagasjen og med William Sell inn i midtforsvaret som kaptein. Starten kunne knapt blitt bedre. Etter fem minutter kombinerte Herman Solberg Nilsen og Anders Bjørntvedt Olsen ute på venstresiden, og sistnevnte hamret ballen i mål fra godt over 20 meter. Nede i det høyre hjørnet, og vi ledet borte mot et lag som ligger an til opprykk.

Gleden varte i to minutter. Kongsvinger fikk en ball inn bak forsvaret vårt og utlignet ved Vetle Lysell, og etter 18 minutter snudde Mads Sande kampen inne fra feltet. Vi lot oss ikke knekke av det. Bjørntvedt Olsen prøvde seg fra distanse igjen etter en halvtime, og da Didrik Fredriksen slo ballen på tvers inne i boksen litt senere, var vår mann på plass og satte inn 2–2 med ett touch. To scoringer på en halvtime for en kantspiller i storform.

Det var langt mer enn fire mål i den første omgangen. Alexander Pedersen holdt oss inne i kampen med flere store redninger, både på Daniel Job alene inne i feltet etter fire minutter og på Rasmus Opdal Christiansen fra kloss hold. I den andre enden fikk Andreas Hellum en gyllen sjanse rett før pause, og Bjørntvedt Olsen var alene med keeper på overtid av omgangen med hat-tricket foran seg. Ingen av dem ville sitte, men vi gikk til pause med en omgang vi kunne ta med oss videre.

Seks minutter ut i den andre omgangen var vi foran igjen. Mathias Johansen kombinerte seg fremover, Sander Amble Haugen la ballen 45 grader ut fra høyre, og fra rundt ti meter ekspederte Johansen den i mål. 2–3, og vi hadde grep om en kamp de fleste hadde regnet som Kongsvingers.

Så kom straffesparket. Det skulle ikke mer til enn at Langrekken kjente et lite drag fra Edvard Race før han gikk i bakken, og dommeren pekte på merket. Pedersen gjettet riktig og reddet forsøket fra Frederik Juul Christensen nede til høyre, men returen spratt tilbake til skytteren, som fikk satt den inn. 3–3 etter 57 minutter, og et redningsverk som fortjente bedre.

Vi fortsatte å skape. Hellum var like ved å runde Ivan Gorodovoj, og litt senere kom vi til en mulighet fra skrått hold inne i boksen der keeperen kom ut og reddet én mot én. Etter 78 minutter fikk vi endelig uttelling. Solberg Nilsen kom på overlappen ute til venstre og slo ballen lavt inn foran mål, den var innom et par hjemmespillere på veien, og Hellum kunne sette inn vårt fjerde for dagen. 3–4 med et drøyt kvarter igjen, og Pedersen fortsatte å stå imot alt Kongsvinger sendte mot ham.

Fem minutter ble lagt til, og det gikk lenger enn det. I det sjette overtidsminuttet slo Job inn lavt fra høyre. Pedersen fikk slått ballen ut, den traff en av våre, og Andreas Dybevik var først på returen. 4–4 i det som skulle vise seg å være kampens siste spark på ballen.

Fire mål på bortebane mot serietoeren, ledelse tre ganger og likevel bare ett poeng med hjem. Det svir noen dager, men det var også en kamp som viste at dette laget kan hamle opp med hvem som helst i denne serien. Nå venter Egersund på Bislett, og der trenger vi tribunen.