Lyn - Egersund  1 - 1 (0 - 1)

Bislett hadde ett minutts applaus for kongens bortgang før avspark, og deretter en ettermiddag der det meste gikk galt før det aller siste gikk vår vei. Men historien om denne kampen begynner dagen før, og egentlig lenge før det.

Jentemila ble arrangert på Bislett lørdag. I forkant hadde klubben fått forsikringer om at gressmatta skulle brukes i betydelig mindre grad enn året før, at teltene skulle flyttes utenfor banen, og at det skulle legges ut beskyttelsesplater i publikumsområdene. Bildene som gikk rundt i sosiale medier i etterkant viste noe annet: en bane full av folk. Søndag skulle det spilles fotball på det samme gresset, og det merket alle som var der. Hellum la ikke skjul på hva han mente da han ble intervjuet etter kampen.

Vi åpnet slik man skal åpne hjemme. Mathias Johansen prøvde å curle inn 1–0 fra 17 meter allerede etter sju minutter og var bare en keeperfot unna, og med Bastionen i høyt tempo på tribunen kom sjansene på løpende bånd. Etter et kvarter fant Anders Bjørntvedt Olsen Andreas Hellum med en glimrende stikker, men avslutningen gikk over. To minutter senere var det Hellum igjen, denne gangen blokkert og ut til corner. På den påfølgende corneren ble det klabb og babb i feltet der Emil Zapytowski måtte redde to ganger. Vi kom også fire mot tre på kontring uten å få avsluttet.

Og så, etter tjue minutter, gikk Kristian Eggen ned i duell med Edvard Race, og den islandske dommeren pekte på merket. Den så billig ut. Hinrik Hardarson traff ikke straffesparket særlig godt, og Alexander Pedersen fikk hansken på ballen. Den gikk inn likevel. 0–1, og et resultat som ikke lignet på kampbildet i det hele tatt.

Målet tok noe fra oss. Hellum fikk ballen i mål etter en fin chip fra Bjørntvedt Olsen, men flagget var oppe. Egersund la seg lavt i en femmerkjede, og vi fant ikke inngangene på en halvtime der de forsvarte seg godt. Helt på tampen av omgangen kom likevel den store: Johansen hælflikket til Hellum, fikk ballen tilbake og var alene med keeper, men skuddet gikk like utenfor. Der skulle det stått 1–1 til pause.

Vi hadde ballen også etter pause og presset Egersund stadig lenger tilbake, men uten å komme til de store sjansene. Egersund fikk de beste sjansene tidlig, og Pedersen berget oss med en sterk enhåndsredning på Eggen etter femti minutter, før Scott Vatne curlet like utenfor på timen. Like etter Pedersens redning havnet Hellum i en løpsduell der Isak Jönsson rev ham ned uten at det kom fløyte, og på tribunen begynte tålmodigheten med dommeren å ta slutt.

Så kom sekvensen ingen på Bislett kommer til å glemme. Etter 67 minutter slo Sander Amble Haugen inn fra høyre, Julius Skaug hoppet over ballen på utsøkt vis, og Hellum satte den i mål. Målet ble dømt, vi jublet, Egersund hentet ballen ut fra nettet og bar den mot midtstreken. Så snudde dommeren avgjørelsen og annullerte for hands. Ballen hadde truffet Hellum i skrittet, ikke på hånda, og det la han ikke skjul på da han ble intervjuet etterpå. Med VAR hadde dette målet blitt stående.

Hellum fikk også ballen i mål på det 81. minutt, da han stjal den fra Zapytowski som kastet den opp foran utspark, og fikk gult kort for forsøket. To minutter senere var han fem meter fra mål på en corner, men avslutningen gikk via en forsvarer og ut. Det var en av de dagene.

Fire minutter ble lagt til, og vi hadde egentlig gitt fra oss initiativet da poenget kom ut av ingenting. Herman Solberg Nilsen slo inn fra venstre, Isak Jönsson skulle bare klarere inne på 13 meter, men fikk ballen på leggen og satte sin egen keeper ut av spill. 1–1, og Bislett eksploderte.

Ett poeng føles tynt etter en kamp der vi hadde ballen, sjansene og et mål annullert i tillegg. Det var en aften der lite gikk vår vei: en straffe det er vanskelig å se hvor kom fra, en fløyte som ble liggende stille da Hellum ble revet ned, og et underlag som ikke hørte hjemme i denne divisjonen. Samtidig er vi nå ubeseiret i fem tellende kamper på rad, og med tanke på hvordan de siste minuttene så ut, tar vi det med oss. Poengene teller like mye enten de kommer pent eller på et selvmål på overtid.