Tromsdalen - Lyn  2 - 6 (0 - 1)

Lagoppstilling (4-4-2)

Kampreferat

Champagne- korkene smalt i taket og den gyldne drikken spruter rundt i den klamme garderoben. Med unntak av Konrad, hvem bryr seg om det?

Begge lag gikk hardt ut i en kamp som hadde betydning for alle. Tromsdalen ville med seier trolig klare kvalikplassen, mens Lyn med gevinst ville sikre opprykk som vi alle vet. Derfor ble kampen knallhard. Ingen trakk seg i duellene på krøllgresset, ingen viket en tomme. Og når så scoringene uteble, begynte det å bli ganske ampert ute på banen. Dommer`n var hyppig nede i brystlommen sin, og rakte opp lyse høstfarger. Amundsen hadde Lyns største sjanse da han fra vel 12 meters hold skjøt i stanga. Men Tommy fikset 1 - 0 like før pausen alene med keeper, og nervene til Lyn- laget fikk lagt seg noe.

Røykepause.

Så avgjorde Lyn kampen og opprykksstriden de 10 første minuttene etter hvilen. Jo ble felt to ganger i åpningsminuttene og Amundsen satte begge straffene sikkert i keepers høyre hjørne. Så var Jo høyt oppe på et innlegg fra Carl Axel, og headet sikkert i goalen, og Lyn ledet plutselig 4 - 0 før noen hadde fått sukk for seg. Da roet gemyttene seg, og Lyn kunne hæppe inn resten av oppgjøret. TUIL gjorde riktignok 1 - 4, men Jo svarte umiddelbart og nikket inn 5 - 1 etter fin pasning fra Moris. Mot slutten av matchen scorte TUIL et riktig så fint trøstemål; et skudd fra spissen av 16- meter`n helt oppe i Tores nærmeste vinkel. Helt på tampen av årets siste kamp løp Motrøen gjennom, fintet ut keeper og spaserte ballen i mål. Finito, og Lyn og vi er der vi hører hjemme.

Dette var en lagseier, men Østvold og Jo holder oss inne i kampen da det hardner til.