Lyn - Vålerenga 1 - 1 (1 - 0)
Ullevaal stadion, Mandag 30.06.2003 kl. 19.00 (Tippeligaen 2003)
Dommer: Tommy Skjerven
Tilskuere: 14 156
Trener: Teitur Thordarson
Lagoppstilling (4-4-2)
|
Jakob Augustsson - Tommy Berntsen - Steven Lustü - Lars Kristian Eriksen Jan Derek Sørensen - Tomasz Sokolowski - Jonny Hanssen - Per Egil Swift Helgi Sigurdsson - Ole Bjørn Sundgot Innbyttere: Yngvar Håkonsen (65. min inn for Lars Kristian Eriksen) Kristian Flittie Onstad (68. min inn for Jakob Augustsson) Johann Gudmundsson (72. min inn for Tomasz Sokolowski) |
Hendelser
| Hjemmelag | Ikon | Tid | Ikon | Bortelag | Lyn | Vålerenga |
|---|---|---|---|---|
| Ole Bjørn Sundgot | 🟨 | ? | ||
| ? | 🟨 | Stian Ohr | ||
| Ole Bjørn Sundgot | ⚽ | 23 | ||
| Ali Al-Habsi | 🟥 | 85 | ||
| 89 | ⚽ | (Str.) David Hanssen |
Kampreferat
Lyn tok tak i byderbyet fra start og fremsto som det mest disiplinerte og samkjørte laget i åpningsfasen. Med Jonny Hanssen sentral på midtbanen og god bredde fra kantene, fikk vi tidlig etablert spill på Vålerengas halvdel.
Uttellingen kom etter 23 minutter. Et presist Lyn-angrep endte hos Ole Bjørn Sundgot, som var resolutt foran mål og satte ballen i nettet. En fortjent ledelse etter en periode der vi hadde vært klart best i struktur og intensitet.
Vålerenga slet med å komme til klare sjanser før pause, og Lyn gikk til garderoben med både ledelse og kampkontroll.
Etter hvilen endret kampbildet seg gradvis. Gjestene flyttet flere spillere høyere i banen, mens vi i større grad måtte forsvare oss. Likevel holdt Lyn lenge unna, og Ali Al-Habsi leverte flere viktige inngrep bak et hardt arbeidende forsvar.
Fem minutter før slutt ble Ali Al-Habsi utvist, og Lyn måtte avslutte kampen med ti mann og utespiller i mål. Det var Per Egil “Pella” Swift som tok keeperplassen, og Vålerenga utlignet på straffespark i sluttminuttene.
Dermed endte det 1–1 i et derby der Lyn hadde vært det beste laget i store deler av kampen, men til slutt måtte gi fra seg seieren etter en dramatisk avslutning. Steven Lustü ble etter kampen kåret til banens beste av VG.
Et poeng som smakte bittert der og da – men nok en bekreftelse på at Lyn er best i by’n.
