Lyn - IFK Göteborg 1 - 0 (0 - 0)
Tønsberg Gressbane, Torsdag 24.11.2005 kl. 19.00 (Royal League 2005/06)
Dommer: Anders Hermansen
Tilskuere: 890
Trener: Henning Berg
Lagoppstilling (4-4-2)
|
Lars Kristian Eriksen - Tommy Berntsen - Steven Lustü - Henrik Dahl Enrique Ortiz - Stefan Gislason - Tomasz Sokolowski - Kevin Larsen Jo Tessem - Chinedu Obasi Ogbuke Innbyttere: Bjarne K. Ingebretsen (86. min inn for Jo Tessem) Øyvind Leonhardsen (86. min inn for Enrique Ortiz) |
Hendelser
| Hjemmelag | Ikon | Tid | Ikon | Bortelag | Lyn | IFK Göteborg |
|---|---|---|---|---|
| 60 | 🟨 | George Mourad | ||
| 80 | 🟨 | Stefan Selakovic | ||
| Kevin Larsen | ⚽ | 88 |
Kampreferat
Tålmodighet i Tønsberg – og Larsen til slutt
Det var Royal League, det var november, og det var Tønsberg gressbane. Ikke akkurat rammen som skriker «storkamp», men for Lyn handlet kvelden om én ting: å få en skikkelig start mot svensk motstand. Med 890 tilskuere på plass og Henning Berg på benken, gikk Lyn ut i en klassisk 4-4-2 – og holdt på planen helt til det endelig løsnet.
Første omgang ble en typisk «finn rytmen»-affære. Göteborg hadde litt mer skytevolum før pause (6–4 i avslutninger), men Lyn var litt mer påskrudd i de øyeblikkene vi faktisk kom til noe (2–1 i skudd på mål). Det var også et lite signal om hvem som fikk kampen dit de ville: Lyn hadde mer av ballen (53–47) og vant cornerne (3–0).
Etter pause ble det tydeligere at Lyn hadde bestemt seg for å stå i det – og dytte Göteborg bakover uten å miste hodet. Tallene for hele kampen peker i samme retning: Lyn endte med litt mer ball (54–46), flere skudd på mål (5–3) – og en nesten småfrekk cornerstatistikk: 5–0.
Det sier ikke alt om sjansene, men det sier mye om hvor spillet oftest foregikk.
Og det var Lyn som holdt disiplinen. Göteborg tok de to gule (Mourad 60:41 og Selakovic 80:41), mens Lyn sto løpet uten kort.
Så kom sluttminuttene, og Berg gjorde grepene sine. Ingebretsen kom inn for Tessem og Leonhardsen erstattet Ortiz – to bytter som luktet «nå skal vi ha dette».
Og så: 88:59. Kevin Larsen. 1–0. Endelig hull på byllen, og en sånn scoring som føles ekstra stor nettopp fordi kampen har vært så seig.
Det passet nesten litt for godt at det var Larsen som avgjorde i Tønsberg. I kampprogrammet snakker han om at han gledet seg til å spille der, i en by han hadde gode minner fra – og denne kvelden fikk han også legge igjen det viktigste minnet av dem alle: vinnermålet.
Dette var ikke kvelden for glitter og store overskrifter. Men det var kvelden for et voksent Lyn: litt mer kontroll, litt mer trykk, null panikk – og en seier som gir mening i en gruppe der alle poeng ble dyre.