IFK Göteborg - Lyn  1 - 3 (1 - 1)

Lagoppstilling (4-4-2)

Kampreferat

Lyn stilte seg opp – og slo til med kaldt hode på Ullevi

Å dra til Ullevi i desember og ta med seg tre poeng er ikke hverdagskost. Men dette var en av de kampene der Lyn så ut som et lag som trivdes med å være litt undervurdert. IFK Göteborg hadde revansjelyst etter 0–1 i Tønsberg, hjemmepublikum var på plass (6 277), og alt lå til rette for at Blåvitt skulle “rette opp” inntrykket før vinterpausen.

Lyn lot dem gjerne tro det – helt til vi begynte å bite fra oss.

Tidlig smell – men Lyn ristet det av seg

Kampen fikk en lei åpning da Karl Svensson satte 1–0 etter kvarteret. Ullevi våknet, og det var lett å tenke at dette kunne bli en tung ettermiddag. Men Lyn falt ikke fra hverandre. Vi holdt oss til 4-4-2’en, vi jobbet oss inn i duellene, og vi fikk kampen tilbake i et mer kontrollert spor.

Og så kom utligningen: Jo Tessem – igjen. 1–1 etter 38 minutter, og plutselig var det Lyn som kunne puste med brystkassa ut. Det var et sånt mål som ikke bare jevner ut, men som også sier noe om mentaliteten: vi var ikke på besøk for å “overleve”. Vi var der for å ta noe.

Etter pause: Gislason-draget – og Tessem som spikeren

Andre omgang ble mer fysisk, mer temperatur. Håkan Mild fikk gult tidlig, Huusko svarte med sitt, og Selakovic ble også notert i boka. Det var kamp, rett og slett.

Men det var Lyn som hadde mest ro i de avgjørende øyeblikkene.

Etter 62 minutter kom vendepunktet: Stefan Gislason satte 1–2. Det var ikke et mål som “bare skjedde” – det var en belønning for at Lyn sto i planen sin. Vi hadde vært farlige nok, vi hadde vært tålmodige nok, og vi hadde kvalitet nok i de avgjørende pasningene og bevegelsene til å få kampen over på vår side.

Utover i omgangen handlet det mye om å være smarte. Al-Habsi måtte være våken. Berntsen og Lustü måtte rydde unna. Leonhardsen måtte styre tempoet når han kunne. Og så kom et viktig grep: Ortiz inn for Leonhardsen etter 79 minutter – friske bein og litt ny fart i overgangene.

Fem minutter senere avgjorde vi det hele.

Jo Tessem satte 1–3 etter 84 minutter, og da var det mer enn bare en ledelse: det var et punktum. Ullevi ble stille på den måten bare et bortelag kan like. Tessem rakk til og med å pådra seg et gult kort like etterpå – som om kampen trengte et siste lite tegn på at dette var en ettermiddag med mye nerve.

En bortekamp Lyn kan like å huske

På papiret var dette “bare” en gruppespillskamp i Royal League. I praksis var det en av de seirene som sier noe om laget: Lyn kunne gå i strupen på gode skandinaviske motstandere, tåle et tidlig baklengs – og likevel vinne komfortabelt til slutt.

Tre mål på Ullevi. Mot et IFK Göteborg som ville slå tilbake. Det er en solid Lyn-kveld, det.