Fredrikstad - Lyn 3 - 2 (1 - 0)
Ullevaal Stadion, Søndag 30.10.1966 (NM 1966)
Dommer: Hans Granlund
Tilskuere: 30 335
Trener: John Sveinsson
Lagoppstilling
|
Svein Bjørn Olsen Harald Berg Jan Berg Arild Gulden Knut Kolle Andreas Morisbak Jan Rodvang Kjell Saga Ole Stavrum Einar With Svein Bredo Østlien |
Hendelser
| Hjemmelag | Ikon | Tid | Ikon | Bortelag | Fredrikstad | Lyn |
|---|---|---|---|---|
| Bjørn Borgen | ⚽ | 33 | ||
| 54 | ⚽ | Harald Berg | ||
| Bjørn Borgen | ⚽ | 59 | ||
| 67 | ⚽ | Ole Stavrum | ||
| Arne Pedersen (str.) | ⚽ | 89 |
Kampreferat
Keeperspill hindret tidlig kollaps
Fredrikstad åpnet i et tempo som kunne ha avgjort finalen før den var ordentlig i gang. Etter bare et kvarters spill hadde Svein Bjørn Olsen allerede vist seg fra sin beste side med tre nydelige redninger. Uten keeperens innsats kunne vi fort ha ligget under med flere mål.
Da 1–0-målet kom etter drøyt halvtimen, var det nettopp Bjørn Borgen som sto bak. Vårt spill i første omgang bar preg av å være noe småskåret – vi forsøkte lange baller og tempo fremfor å spille oss gjennom, og fikk lite ut av det.
Utligning og nytt baklengsmål
Ni minutter ut i andre omgang slo vi tilbake. Harald «Dutte» Berg fikk ballen på en fin løpeball og stusset den i mål til 1–1. Vi hadde utlignet, og begynte å få tak på kampen.
Men gleden var kortvarig. Bare fem minutter senere dukket Bjørn Borgen opp igjen og satte inn 2–1 for Fredrikstad. Nok en gang måtte vi jage.
Stavrum utligner – drama i sluttminuttene
Like etter timen spilt fikk vi belønning for presset. Ole Stavrum, som hadde slitt med sykdom i oppkjøringen, utlignet til 2–2 og holdt finaledrømmen i live.
Med drøye ti minutter igjen kom den omstridte situasjonen. Harald Berg satte fart gjennom Fredrikstads forsvar på en fin løpeball, men ble lagt i bakken av Arne Pedersen like innenfor sekstenmeteren. Dommer Hans Granlund lot spillet gå. Berg selv var ikke i tvil etter kampen:
– Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være straffespark, sa han til VG.
To minutter før slutt fikk Fredrikstad sitt straffespark – i motsatt ende. Arne Pedersen, samme mann som felte Berg, tok selv ansvaret og satte ballen i mål. 3–2, og cupfinalen var avgjort.
Morisbak og Olsen lyspunktene
Andreas Morisbak fikk ros som vår beste spiller. Han leverte en klok og rolig kamp som midtbanestopper og holdt orden i rekkene selv da det stormet som verst. Svein Bjørn Olsen i mål sørget for at resultatet ikke ble verre.
For Fredrikstad var finalen også et gjensyn med gamle kjente. Tore Hansen, som hadde vært med på våre tre foregående cupgull, spilte nå for motstanderen – og var nær ved å avgjøre også han.
