Sarpsborg - Lyn  2 - 2 (2 - 0)

Sarpsborg Stadion, lørdag 9. august, 310 tilskuere og et gresstepp i glimrende stand. To gamle storheter i norsk fotball møttes i 3. divisjon, og vi kom dit som serieleder. Sist vi møtte SFK på Ullevaal om våren, hadde vi kontrollert midtbanen fullstendig. Denne gangen var det et helt annet Sarpsborg-lag.

Første omgang var deres. Sarpingene vant duellene, fikk pasningene til å sitte, og skapte to store sjanser før det var spilt ti minutter. Etter 24 minutter utnyttet de sin første corner, og Lars Ragnar Kristiansen satte ballen i mål etter mye klabb og babb i feltet vårt. Helt på tampen av omgangen ble Per Ivar Magnussen frispilt og felt på vei mot Ulf Larsen, og Hans Petter Bredesen satte straffen sikkert. 0–2 til pause, og vi spilte svakt nok til at det ikke var urettferdig.

At det ikke sto verre, skyldtes Ulf Larsen. Han reddet flere ganger i første omgang og ble kåret til banens beste av hjemmeavisen. Det er ikke ofte en bortekeeper får den utmerkelsen i Sarpsborg.

Andre omgang åpnet med et voldsomt Lyn-press. Jan Svendsen måtte redde på målstreken, og Geir Solberg i SFK-målet fikk bruk for alt han hadde. Etter 56 minutter kom uttellingen: Dag Roar Austmo headet nydelig og hardt fra kort hold, og selv om Solberg var nær, holdt han den ikke.

Sarpsborg hadde fortsatt kontringer og muligheter til å avgjøre, men fem minutter før slutt beregnet en av deres midtstoppere en skrudd ball feil. Vår spiss ble alene med Solberg og utlignet. Hvem det var, er kildene faktisk uenige om, men målet sto, og vi reiste hjem med ett poeng fra en kamp vi lå to under i pausen.

Egil Olsen var etterpå full av lovord om SFK og innrømmet at vi ble tatt litt på senga. Poenget kostet oss tabelltoppen til Bjørkelangen, og Ullern Avis spådde allerede da at seriefinalen ville finne sted på Bjørkelangen 11. oktober. Det gjorde den. Den kampen endte 0–0, og målforskjellen sendte oss opp i 2. divisjon.